Flyktninger fra Syria: - Den eneste løsningen er å reise
I en ny rapport fra Amnesty International kommer vi tett på noen skjebner i krigen i Syria: Historiene til de mest sårbare flyktningene.
Publisert:
4. Feb 2015, kl. 01:01
|
Sist oppdatert:
27. Mar 2015, kl. 14:20
Yara (23) og hennes fire barn er blant de fire millioner menneskene som har flyktet fra Syria. Yara har ikke penger til behandling for yngstemann, som er alvorlig syk, og hun er konstant redd for at familien skal finne henne. Hun og barna trenger desperat å komme til et nytt land for å få trygghet og helsehjelp.
- Jeg venter utålmodig på å reise. Min sønn trenger behandling og jeg er ikke i stand til å gi ham det. V må reise til et annet land der barna mine kan få behandling og skolegang. Den eneste løsningen er å reise, forteller Yara.
Ny Amnesty-rapport
Amnestys etterforskere har møtt en rekke personer og familier som har flyktet fra konflikten, og som forteller hvordan de sliter med å overleve i Libanon, Jordan og Irak. Seniorrådgiver Ina Tin, som er fagansvarlig for Midtøsten og Nord-Afrika ved Amnestys kontor i Oslo, intervjuet alenemoren Yara og flere av de andre flyktningene i Amnestys nye rapport "Hardship, Hope and Resettlement: refugees from Syria tell their stories".
- Under arbeidet med denne rapporten intervjuet jeg 23 år gamle Yara i et muggent kjellerrom i Beirut der hun bodde med sine fire små barn. Hun var på flukt både fra krigen i Syria og fra sin egen familie, forteller Ina Tin. Hun mener at historien til Yara illustrerer hvem som er de mest sårbare flyktningene fra Syria, som Amnesty mener rike land må ta imot og gi trygghet.
Ny global kampanje
Denne rapporten markerer lanseringen av Amnesty Internationals nye kampanje, "Velkommen, Syria" (#OpenToSyria på engelsk), der målet er å få verdenssamfunnet til å bosette minst 380.000 flyktninger innen utgangen av 2016.
Her har norske myndigheter en gyllen mulighet til å vise at Norge er et land som ønsker å bidra.
- Amnesty mener at Norge må ta i mot minst 5000 kvoteflyktninger fra Syria i år. Vi oppfordrer til en dugnad, en særlig innsats i en ekstraordinær humanitær krise. Flyktningkrisen som krigen i Syria har skapt, er den største siden 2. verdenskrig. Det er uholdbart at vi overlater ansvaret til nabolandene alene å takle denne krisen. Amnesty appellerer til Norge og mange andre rike land om å gå foran, ta medansvar og vise medmenneskelighet, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty i Norge.
- Det er på tide å åpne våre hjerter og våre lokalsamfunn for folk som er uskyldige ofre for grusomhetene til den syriske regjeringen, den islamske staten og andre væpnede grupper. Vi må vise at medfølelsen kan seire, sier Egenæs.
Desperat behov for hjelp
I Amnestys nye rapport får flyktningene selv fortelle hvorfor det er livsnødvendig å få et nytt sted å bo.
- Yaras mann hadde flyktet i forveien for å finne en jobb i Libanon slik at kan kunne få tak i et sted å bo for seg og familien, men han ble arrestert av syriske myndigheter på grensen. Senere fant Yara ut at hun var blitt enke etter at det var lagt ut et bilde av liket hans utenfor arresten på grensen. Da forsøkte familien hennes å tvinge henne til å gifte seg igjen. De banket henne opp da hun nektet og hun måtte flykte videre med barna sine, sier Tin.
Se møtet med Yara i denne videoen fra Ina Tins etterforskningsreise i Libanon.
Motgang, håp og bosetting
Amnestys nye kampanje har som mål å legge press på en rekke rike land i verden for å ta i mot et større antall sårbare flyktninger fra Syria. Den internasjonale responsen på krisen har vært ynkelig og flere av de rikeste landene har gjort svært lite. Bosetting kan gi flyktningene en sårt tiltrengt livslinje – en ny sjanse i livet.
- Livet er vanskelig her, vi trenger leger og medisiner for Elias. Vi har virkelig lidd for å få behandling for ham, sier Maher, far til kreftsyke Elias (12).
Den syriske fembarnsfamilien har holdt til i en flyktningleir i den kurdiske regionen av Irak i over ett år. De strever med å skaffe tilstrekkelig behandling for Elias. Foreldrenes håp er å bli bosatt i Europa slik at sønnen kan få nødvendig helsehjelp.
Trusler og trakassering
Hamood, en ung homofil mann fra Dera’a i det sørlige Syria, bor nå i Jordan der han står overfor trusler og trakassering på gaten. Han fortalte Amnestys Ina Tin at hans bror forsøkte å myrde ham på grunn av hans seksuelle orientering, og at han er blitt gjengvoldtatt av seks menn. Han lengter etter å vende tilbake til sitt hjemland, men sier: «I Syria er det bare død». Han håper å bli bosatt i Europa der han kan leve åpent som homofil uten frykt for trakassering og hvor han kan oppfylle sine drømmer om å finne en jobb og forelske seg.
- Hvis jeg drar, til Europa, vil jeg bli gjenfødt, sier Hamood.
Jamal og Said er et homofilt par som var journalister og opposisjonsaktivister i Syria. De ble arrestert og torturert i Syria på grunn av sin politiske aktivisme.
I tillegg er Jamal HIV-positiv. Hans helse ble kraftig forverret mens han var i fengsel i Syria, der han ble holdt i isolat og nektet medisinsk behandling. I Libanon er behandlingen svært dyr, og Jamal forsøkte å begå selvmord da han oppdaget hvor mye det ville koste. Både Jamal og Said føler at livene deres er på vent i Libanon. De er desperate etter å begynne på nytt, fullføre utdannelsen, arbeide og bli «produktive medlemmer av samfunnet».
- Jeg venter på å dø
Qasim er en palestinsk flyktning fra Syria som flyktet etter han ble skadet da hans hjem ble ødelagt i et bombeangrep. Han og datteren lider begge av elefantsyke og er ute av stand til å få riktig behandling. Tilstanden har forårsaket at beinet hans har svulmet unormalt opp.
- Jeg venter på å dø, sier Qasim.
Det som betyr noe for ham, er at datteren blir reddet.
- FN klarer ikke å hjelpe meg. Jeg er ikke lenger opptatt av om jeg får behandling, så lenge min datter blir reddet, avslutter han.
Amnesty International krever at:
Det DU kan gjøre!
SIGNÉR AMNESTYS KRAV:
BAKGRUNN:
Krisen i Syria har snart vart i fire år:
- Jeg venter utålmodig på å reise. Min sønn trenger behandling og jeg er ikke i stand til å gi ham det. V må reise til et annet land der barna mine kan få behandling og skolegang. Den eneste løsningen er å reise, forteller Yara.
Ny Amnesty-rapport
Amnestys etterforskere har møtt en rekke personer og familier som har flyktet fra konflikten, og som forteller hvordan de sliter med å overleve i Libanon, Jordan og Irak. Seniorrådgiver Ina Tin, som er fagansvarlig for Midtøsten og Nord-Afrika ved Amnestys kontor i Oslo, intervjuet alenemoren Yara og flere av de andre flyktningene i Amnestys nye rapport "Hardship, Hope and Resettlement: refugees from Syria tell their stories".
- Under arbeidet med denne rapporten intervjuet jeg 23 år gamle Yara i et muggent kjellerrom i Beirut der hun bodde med sine fire små barn. Hun var på flukt både fra krigen i Syria og fra sin egen familie, forteller Ina Tin. Hun mener at historien til Yara illustrerer hvem som er de mest sårbare flyktningene fra Syria, som Amnesty mener rike land må ta imot og gi trygghet.
Ny global kampanje
Denne rapporten markerer lanseringen av Amnesty Internationals nye kampanje, "Velkommen, Syria" (#OpenToSyria på engelsk), der målet er å få verdenssamfunnet til å bosette minst 380.000 flyktninger innen utgangen av 2016.
Her har norske myndigheter en gyllen mulighet til å vise at Norge er et land som ønsker å bidra.
- Amnesty mener at Norge må ta i mot minst 5000 kvoteflyktninger fra Syria i år. Vi oppfordrer til en dugnad, en særlig innsats i en ekstraordinær humanitær krise. Flyktningkrisen som krigen i Syria har skapt, er den største siden 2. verdenskrig. Det er uholdbart at vi overlater ansvaret til nabolandene alene å takle denne krisen. Amnesty appellerer til Norge og mange andre rike land om å gå foran, ta medansvar og vise medmenneskelighet, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty i Norge.
- Det er på tide å åpne våre hjerter og våre lokalsamfunn for folk som er uskyldige ofre for grusomhetene til den syriske regjeringen, den islamske staten og andre væpnede grupper. Vi må vise at medfølelsen kan seire, sier Egenæs.
Desperat behov for hjelp
I Amnestys nye rapport får flyktningene selv fortelle hvorfor det er livsnødvendig å få et nytt sted å bo.
- Yaras mann hadde flyktet i forveien for å finne en jobb i Libanon slik at kan kunne få tak i et sted å bo for seg og familien, men han ble arrestert av syriske myndigheter på grensen. Senere fant Yara ut at hun var blitt enke etter at det var lagt ut et bilde av liket hans utenfor arresten på grensen. Da forsøkte familien hennes å tvinge henne til å gifte seg igjen. De banket henne opp da hun nektet og hun måtte flykte videre med barna sine, sier Tin.
Se møtet med Yara i denne videoen fra Ina Tins etterforskningsreise i Libanon.
Motgang, håp og bosetting
Amnestys nye kampanje har som mål å legge press på en rekke rike land i verden for å ta i mot et større antall sårbare flyktninger fra Syria. Den internasjonale responsen på krisen har vært ynkelig og flere av de rikeste landene har gjort svært lite. Bosetting kan gi flyktningene en sårt tiltrengt livslinje – en ny sjanse i livet.
- Livet er vanskelig her, vi trenger leger og medisiner for Elias. Vi har virkelig lidd for å få behandling for ham, sier Maher, far til kreftsyke Elias (12).
Den syriske fembarnsfamilien har holdt til i en flyktningleir i den kurdiske regionen av Irak i over ett år. De strever med å skaffe tilstrekkelig behandling for Elias. Foreldrenes håp er å bli bosatt i Europa slik at sønnen kan få nødvendig helsehjelp.
Trusler og trakassering
Hamood, en ung homofil mann fra Dera’a i det sørlige Syria, bor nå i Jordan der han står overfor trusler og trakassering på gaten. Han fortalte Amnestys Ina Tin at hans bror forsøkte å myrde ham på grunn av hans seksuelle orientering, og at han er blitt gjengvoldtatt av seks menn. Han lengter etter å vende tilbake til sitt hjemland, men sier: «I Syria er det bare død». Han håper å bli bosatt i Europa der han kan leve åpent som homofil uten frykt for trakassering og hvor han kan oppfylle sine drømmer om å finne en jobb og forelske seg.
- Hvis jeg drar, til Europa, vil jeg bli gjenfødt, sier Hamood.
Jamal og Said er et homofilt par som var journalister og opposisjonsaktivister i Syria. De ble arrestert og torturert i Syria på grunn av sin politiske aktivisme.
I tillegg er Jamal HIV-positiv. Hans helse ble kraftig forverret mens han var i fengsel i Syria, der han ble holdt i isolat og nektet medisinsk behandling. I Libanon er behandlingen svært dyr, og Jamal forsøkte å begå selvmord da han oppdaget hvor mye det ville koste. Både Jamal og Said føler at livene deres er på vent i Libanon. De er desperate etter å begynne på nytt, fullføre utdannelsen, arbeide og bli «produktive medlemmer av samfunnet».
- Jeg venter på å dø
Qasim er en palestinsk flyktning fra Syria som flyktet etter han ble skadet da hans hjem ble ødelagt i et bombeangrep. Han og datteren lider begge av elefantsyke og er ute av stand til å få riktig behandling. Tilstanden har forårsaket at beinet hans har svulmet unormalt opp.
- Jeg venter på å dø, sier Qasim.
Det som betyr noe for ham, er at datteren blir reddet.
- FN klarer ikke å hjelpe meg. Jeg er ikke lenger opptatt av om jeg får behandling, så lenge min datter blir reddet, avslutter han.
Amnesty International krever at:
- Norge øker antallet kvoteflyktninger fra Syria til minst 5000 i 2015
- Lar alle syriske asylsøkere som kommer til Norge få bli
Det DU kan gjøre!
- Signér aksjonen
- Del aksjonen på sosiale medier - husk at hver underskrift teller!
- Send en twittermelding direkte til Erna Solberg hvor du oppfordrer henne til å ta ansvar! (@erna_solberg)
- Skriv ut underskriftslisten og hjelp oss med å samle signaturer! Signaturene blir levert til statsminister Erna Solberg.
SIGNÉR AMNESTYS KRAV:
BAKGRUNN:
Krisen i Syria har snart vart i fire år:
- Mer enn 190.000 mennesker har mistet livet.
- Mer enn 11 millioner har blitt tvunget på flukt.
- Rundt 7,6 millioner mennesker er internt fordrevne i Syria og fire millioner har flyktet fra landet.
- Rundt 95 % av flyktningene fra Syria – 3,8 millioner mennesker – befinner seg i de fem største landene i regionen: Tyrkia, Libanon, Jordan, Irak og Egypt.
- FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har identifisert 380.000 flyktninger i de landene som har behov for gjenbosetting. Dette inkluderer tortur- og voldtektsoverlevende, syke eller enslige barn, og andre som anses som sårbare.
- Så langt har verdenssamfunnet kun sagt seg villig til å bosette 79.180 flyktninger. Dette er kun en femtedel av det som trengs.