Kvinner blir drept for «hekseri»

Akua Denteh bodde i Kafaba i Savannah-regionen. Den 23. juli 2020 ble hun brutalt lynsjet og slått i hjel foran en folkemengde etter å ha blitt anklaget for hekseri.

Hun er ikke den eneste som har blitt anklaget for hekseri. Hundrevis av mennesker har blitt torturert og drevet ut av lokalsamfunnene sine. Mange lever isolert i leirer, unter forferdelige forhold.

Ofrene, som for det meste er eldre kvinner, står overfor brutale angrep, fordrivelse og sosial ekskludering. Flere har blitt drept.

Disse overgrepene er i strid med ofrenes menneskerettigheter og menneskeverd som myndighetene i Ghana er forpliktet til å beskytte både etter internasjonal rett og landets egne lover.

Nå kan Ghana få på plass en ny lov som hindrer heksejakt. Krev at president John Mahama undertegner loven. Signer aksjonen i dag!

Ny lov vil redde liv

Ghanas parlament har allerede vedtatt et lovforslag som skal ta tak i dette alvorlige problemet.

Den såkalte «anti-hekseriloven» har som mål å:

• Gjøre det ulovlig å anklage noen for hekseri, og innføre strenge straffer mot personer som utsetter andre for vold og andre overgrep på grunn av påstått «hekseri».
  
• Sikre at de som blir anklaget for «hekseri» har adgang til beskyttelse og støtte, blant annet gjennom trygge oppholdssteder, psykologisk støtte og reintegreringsprogrammer i samfunnet.
  
• Styrke rettsstaten ved å sikre ofrene juridisk bistand slik at de kan søke rettferdighet og erstatning.
  

Loven ble vedtatt av parlamentet i juli 2023, men ble aldri undertegnet av tidligere president Nana Addo Dankwa Akufo-Addo, som pekte på det han mente var prosedyrefeil under fremleggelsen av lovforslaget.

Lovforslaget ble lagt frem på nytt i mars 2025. Når det er vedtatt, må det undertegnes av den nye presidenten John Mahama for å tre i kraft.

Amnesty mener at anti-hekseriloven vil forbedre beskyttelsen av menneskerettighetene i Ghana betydelig. Signer aksjonen og krev at president Mahama tar ansvar!

Amnestys rapport: Hekseri-anklager rammer hundrevis av kvinner

Våre etterforskere har dokumentert at ghanesiske myndigheter ikke gjør nok, hverken for å hindre heksejakt eller sikre rettferdig behandling av dem som har blitt anklaget for hekseri.

Mangelen på handling fra regjeringen fører til store menneskerettighetsbrudd og – i verste fall – død. Dette kommer frem i Amnestys rapport «Branded for life: How witchcraft accusations lead to human rights violations of hundreds of women in North Ghana», som ble publisert 14. april 2025.

Rapporten dokumenterer også situasjonen i fire uformelle leirer hvor personer som måtte flykte fra sine hjem på grunn av anklager for hekseri, hovedsakelig eldre kvinner, lever under umenneskelige forhold, med manglende tilgang til helsetjenester, mat, rent vant eller et trygge steder å bå, og lite mulighet til å forsørge seg selv.

På tidspunktet for Amnestys besøk i november 2023 og april 2024 bodde det mer enn 500 mennesker i leirene.

– Denne dypt forankrede og utbredte praksisen har ført til ubeskrivelig lidelse og vold. De som er berørt trenger beskyttelse og erstatning, fortalte Michèle Eken, Amnestys etterforsker.

Sårbare kvinner rammes hardest

Anklagene om hekseri starter vanligvis i familien eller blant medlemmer i lokalsamfunnet etter en tragisk hendelse som sykdom eller død. Eldre kvinner som lever i fattigdom, med helseproblemer eller funksjonshemminger har større risiko, så vel som kvinner som ikke tilpasser seg stereotype kjønnsroller.

I noen tilfeller baserer de som anklager andre for hekseri til og med påstandene sine på at de har hatt en ond drøm om en person.

– Naboen min sa at han drømte […] at jeg prøvde å drepe ham. Han vil ikke ha meg [i lokalsamfunnet], det er derfor han anklaget meg», fortalte en kvinne i Gnani-leiren.

En annen kvinne fortalte at hun fikk anklager mot seg etter at hun stod opp mot et ekteskap:

– Jeg nektet at [landsby]høvdingen skulle gifte seg med noen av døtrene mine. En dag ble et barn sykt i lokalsamfunnet, og høvdingen anklaget meg, fortalte hun.

Myndighetene sikrer ikke anstendige levekår i leirene

Kvinner anklaget for hekseri har ikke noe trygt sted å flykte til, annet enn leirer i de nordlige og nordøstlige regionene i Ghana.

Selv om leirene tilbyr et sted å søke ly, er levekårene utilstrekkelige. En kvinne i 80-årene i Kukuo-leiren har ikke klart å forsørge seg selv siden hun flyktet fra landsbyen sin. Hun fortalte:

– Jeg savner mye [hjemmefra]. Jeg hadde alt. Jeg høstet sheanøtter. Nå, hvis noen ikke gir meg mat, hvordan skal jeg spise?

Regjeringen har ikke gjort nok for å sikre tilgang til mat eller rent vann i leirene. Helsetjenestene er også utilstrekkelige for kvinner som har alvorlige eller vedvarende helseproblemer. Mulighetene for levebrød er begrensede, og det finnes ikke noe statlig program for å støtte ofre for hekserianklager.

– Når menneskene i leirene ikke klarer å forsørge seg selv, har myndighetene en plikt til å beskytte og støtte dem. Men de har så langt ikke klart å gjøre det, sa Marceau Sivieude, Amnesty Internationals regionale direktør for Vest- og Sentral-Afrika.

Anklager om hekseri og rituelle angrep må kriminaliseres

Vitneforklaringene peker på statens manglende evne til å etablere et miljø som bidrar til etterforskning og rettsforfølgelse av hekseri-relaterte angrep. Dette bidrar igjen til at anklager og overgrep gjentar seg.

Ved å ikke gi et spesifikt juridisk rammeverk for å håndtere denne skadelige praksisen, har ghanesiske myndigheter sviktet sin plikt til å beskytte ofrene.

– Myndighetene bør vedta lovgivning som spesifikt kriminaliserer hekseri-anklager og rituelle angrep, inkludert beskyttelsestiltak for potensielle ofre», sa Genevieve Partington, generalsekretær i Amnesty International Ghana. Partington er også medlem av Coalition Against Witchcraft Accusations, en forening som ble opprettet etter drapet på den 90 år gamle kvinnen i juli 2020.

De underliggende årsakene må også tas opp

Troen på hekseri er forankret i flere samfunn. Å kriminalisere hekseri-anklager alene vil ikke løse problemet.

Selv om noen initiativer har blitt gjennomført av frivillige organisasjoner og på lokalt myndighetsnivå, er de ikke nok til å bekjempe stereotypier knyttet til hekseri-anklager på en omfattende måte.

Regjeringen må etablere en langsiktig nasjonal bevissthetskampanje som utfordrer kulturelle og sosiale praksiser som diskriminerer kvinner og eldre.

Bakgrunn for rapporten

Amnestys rapport er basert på etterforskningsarbeid utført mellom juli 2023 og januar 2025. Våre etterforskere har intervjuet 93 personer anklaget for hekseri som bodde i fire leirer, inkludert 82 kvinner, de fleste av dem i alderen 50 til 90 år.

Som en del av Amnestys kampanje ble det holdt diskusjoner tidlig i februar 2025 med Riksadvokatens kontor og Departementet for kjønn, barn og sosial beskyttelse. De stilte seg positive til at lovforslaget for å kriminalisere hekserianklager og beskytte ofre for hekserianklager skulle fremmes på nytt i parlamentet. Lovforslaget ble fremmet kort tid etter.

Amnesty International delte de foreløpige funnene i denne rapporten med myndighetene 26. februar 2025. Da rapporten ble ferdigstilt, hadde ingen svar blitt mottatt.

Les hele rapporten her: